Studieretning Service & Samferdsel  omfatter følgende fagområder:

VIDERE UTDANNELSE ETTER FAGBREV: 

Y-veien er åpen for Salg og Service

Y-veien er ikke en del av Nasjonal Transportplan, men en vei inn i høyere utdanning for personer med fagbrev uten å måtte ta et ekstra år for å få generell studiekompetanse.

Høgskolen i Hedmark har fått godkjent y-veien til Bachelor i Service Management (søknadsfrist 15. april) og Høgskolen i Harstad har godkjenning for opptak til Bachelor-programmet Handel, service og logistikk (med oppstart sannsynligvis høsten 2011).

Grunnlaget for opptak er fagbrev innen Salg og service.

Mer informasjon om studiene:

Høgskolen i Hedemark

Høgskolen i Harstad

Høgskolen i Hedmark:

Bachelor i Service Management

Som forsøksordning med Y-VEI (yrkesfaglig vei), kan søkere uten generell studiekompetanse - som har fagbrev innen reiselivsfaget, resepsjonssfaget, salgsfaget eller kontor- og administrasjonsfaget - tas opp til studiet.

http://www.hihm.no/content/view/full/5358

Høgskolen i Harstad:

Handel, service og logistikk

Y-vei - Alternativt opptaksgrunnlag: Fom 2010 vil søkere til Handel, service og logistikk kunne tas opp på grunnlag av Fagbrev i handel og service, med fordypning i logistikk- eller salgsfaget.

Se mer info.:

http://www.hih.no/index.php?ID=2132

Generell informasjon hentet fra:  http://www.vilbli.no  februar 2009

Lærekandidat

Dersom du tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat.

Hvis det i løpet av læretiden viser seg at du likevel kan oppnå yrkeskompetanse, kan opplæringskontrakten, etter samtykke fra yrkesopplæringsnemnda, endres til ordinær lærekontrakt med fag-/svennebrev som mål.

Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har – etter sakkyndig vurdering fra PPT – krav på spesialundervisning. I slike tilfeller skal det utarbeides en individuell opplæringsplan.

Opplæringskontrakt

Lærekandidater inngår en opplæringskontrakt med lærebedriften eller opplæringskontoret ved læreforholdets begynnelse. Samme regler gjelder for en opplæringskontrakt som for en lærekontrakt.

Kompetanseprøve

Som lærekandidat skal du ved slutten av kontraktstiden gå opp til en kompetanseprøve som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. En kompetanseprøve er en prøve på et lavere nivå enn fag-/svenneprøven og du skal prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen din. Ved kompetanseprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

Lærekandidatens rettigheter og plikter

Lærekandidater har tilsvarende rettigheter og plikter som lærlinger, se Lærlingens rettigheter og plikter. Følgende gjelder lærekandidater:

·         Læreplanen erstattes med den individuelle opplæringsplanen

·         Fag-/svenneprøven erstattes med kompetanseprøven

·         Lærekontrakten erstattes med opplæringskontrakten

Praksisbrev – en forsøksordning

Opplæringen til praksisbrev er en forsøksordning innenfor videregående opplæring, og en videreføring av lærekandidatordningen. I utgangspunktet er den åpen for alle, men den er særlig rettet mot deg som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring og som vil kunne ha nytte av å arbeide mot et nærmere mål enn fag-/svennebrev etter fire års opplæring.

Forsøksordningen med praksisbrev tar utgangspunkt i midlertidige forsøkslæreplaner som er utarbeidet på basis av de ordinære læreplanene for fagene. Opplæringen tilrettelegges med vekt på praktisk opplæring, hovedsaklig i bedrift, og gir deg mulighet til å

·         avlegge en kompetanseprøve etter to års opplæring

·         oppnå et praksisbrev som dokumentasjon på en yrkeskompetanse som arbeidslivet vil kunne nyttiggjøre seg

·         oppnå yrkestittelen kandidat i et lærefag

Dersom du ønsker det, kan du senere fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse i faget ditt i løpet av ordinær opplæringstid.

I tillegg til opplæring i et lærefag skal du ha yrkesrettet opplæring i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag. I disse fagene får du ordinær vurdering.

Opplæringen til praksisbrev følger i hovedsak lov- og forskriftsbestemmelser for lærekandidater. Dette innebærer bl.a. at lærebedriften må godkjennes, det skal tegnes en opplæringskontrakt som skal godkjennes, og du får samme rettigheter og plikter som en lærekandidat.

Forsøkslæreplanene for praksisbrev er foreløpig utviklet for noen få fag. Du finner oversikt over disse og nærmere informasjon i artikkelen Praksisbrev – Lokale forsøkslæreplaner på www.udir.no.

Rådgiver på skolen din, inntakskontoret eller fagopplæringen vil kunne gi deg informasjon om ordningen med praksisbrev gjelder i ditt fylke.

Hele opplæringen i bedrift

Det er mulig å tegne lærekontrakt/opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. Dette betyr at du kan begynne som lærling allerede rett etter grunnskolen.

I løpet av læretiden må du normalt følge opplæring i skole i programfag og fellesfag. Slik opplæring blir vanligvis organisert i egne grupper ved en videregående skole. Du må avlegge obligatorisk eksamen i programfag, og du kan bli trukket ut til eksamen i fellesfag. Har du noe opplæring fra videregående skole fra før, kan du etter nærmere regler få godskrevet denne. Rådgiveren på skolen din kan gi deg nærmere informasjon.

Bytte av eller til lærefag etter Vg2

Det er mulig å tegne lærekontrakt i et hvilket som helst lærefag etter at du har fullført et hvilket som helst Vg2. Dette gjelder uansett om det er et yrkesfaglig eller et studieforberedende Vg2 du har avsluttet. Yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen må godkjenne et slikt bytte, og det kan den bare gjøre dersom følgende betingelser er oppfylt:

·         Lærebedriften må gi og/eller bekoste den opplæringen som mangler ved at lærlingen ikke har riktig Vg2, og eventuelt ikke riktig Vg1.

·         Lærlingen må gå opp til eksamen i programfag for det Vg2 (eventuelt også Vg3) som lærefaget bygger på.

·         Lærebedriften kan ikke kreve ekstra tilskudd for lærlingen.

·         Lærebedriften og lærlingen må være enige om avviket, og konsekvenser og ansvarsforhold må komme fram i lærekontrakten.

Ønsker du å bli lærling i et lærefag som bygger på et annet Vg2 enn det du har fullført, vil læretiden bli utvidet. Du vil likevel få godskrevet fag fra Vg1 og Vg2 etter reglene i forskrift til opplæringsloven.

Vurdering i læretiden

Lærebedriften skal gi deg veiledning og en beskrivende vurdering av hvordan du står i forhold til kompetansemålene i lærefaget. Denne vurderingen er uten karakter. Hensikten er at du skal kunne nå målene i læreplanen på beste måte. Er du lærekandidat, skal du få vurdering og veiledning i forhold til opplæringsplanen din. Det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt.

Som en del av vurderingsarbeidet skal lærebedriften gjennomføre en samtale med deg minst én gang hvert halvår. Du skal også kunne delta i vurderingen av ditt eget arbeid.

Ved stryk i fag gjelder følgende:

Ved ikke bestått i fellesfag:
Før du kan få utstedt kompetansebevis og fagbrev etter gjennomført læretid og bestått fagprøve, må du innen to år bestå ny eksamen i de manglende fagene. Se i denne sammenheng unntaksbestemmelsene i Opplæringslovens §§4-50 og §4-52.
Du melder deg opp til ny eksamen via www.privatistweb.no

Ved ikke bestått i felles programfag/tverrfaglig eksamen:
Før du kan ta fagprøven, må du innen læretidens utløp bestå ny eksamen i de manglende fagene. Dersom fagene ikke er bestått innen læretidens utløp, kan du ikke ta fagprøven. Se i denne sammenheng unntaksbestemmelsene i Opplæringslovens §4-51.
Du melder deg opp til ny eksamen via www.privatistweb.no

Fagprøve Fagprøve tilpasset: Salg&Service, OHS Haugalandet

Fag- eller svenneprøven avlegges normalt i de to siste mnd av læretiden, og senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og består av fire deler, som du lager i et lite hefte.

·         Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger

·         Gjennomføring av et faglig arbeid

·         Vurdering av eget prøvearbeid

·         Dokumentasjon av eget prøvearbeid

Prøvens lengde er normalt 4 dager. Opplæringskontoret melder deg opp til Fagprøven i god tid. Vi har da hatt et møte med deg hvor vi har evaluert Opplæringsboka og vurdert deg som klar for fagprøven. Du har fått endel oppgaver av oss underveis som repeterer teorien du lærte på skolen, som du nå bruker i praksis.
Sensor tar direkte kontakt med deg i løpet av de to siste måneder av læretiden, og avtaler til for prøven. Når dette er avtalt kommer enten sensor på besøk til deg første dag og gir deg oppgaven, eller du får beskjed om å hente den hos sensor. (Du får da oppgitt sensors arbeidsadresse.) Den siste dag av fagprøven kommer sensor, og ser på prøven du har levert. (Salgsfaget har ofte utstilling i butikk, kontorfaget får en kontoroppgave.) 
Salgsfaget: Sensor går da igjennom en del spørsmål fra Opplæringsboka, og du svarer så utfyllende du kan. Er du i tvil om spørsmålet bør du si det, det kan være at sensor bruker andre betegnelser enn det du er vant med. Sensor er ofte tilstede 3-5 timer og vil derfor gjerne se deg i kontakt med kunder, utpakking av varer ol.
Kontorfaget: Sensor gir ofte noen ekstra spørsmål som du skal svare skriftelig på, eller sensor stiller spørsmål direkte. Fortell det du kan om hvordan de ulike mål i Opplæringsboka brukes hos deg.

Hvis du ikke består fag- eller svenneprøven, kan du avlegge ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangs-prøve. Dersom både du og bedriften er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale.

Før du kan avlegge fag- eller svenneprøven må du som hovedregel ha bestått alle fag på Vg1 og Vg2 som fører fram til lærefaget ditt.

I forskriften til opplæringsloven er det fastsatt noen unntak fra beståttkravet når det gjelder fellesfag og eksamener på Vg3-nivå i særskilte lærefag. Nærmere informasjon får du på skolen din.

Ved fag- og svenneprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

Kompetanse – lærefag

Videregående opplæring i bedrift skal føre fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev eller kompetanse på lavere nivå. Oppnådd kompetanse skal dokumenteres.

Yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev

Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter bestått fag- eller svenneprøve.

·         I håndverkspregede fag heter det svennebrev og svenneprøve, for eksempel har en smed svennebrev.

·         I andre fag heter det fagbrev og fagprøve, for eksempel har en elektriker fagbrev.

I lærefag foregår opplæringen både i skole og bedrift, over totalt fire år eller mer. Les mer under opplæring i bedrift.

Påbygging til generell studiekompetanse

Du kan også oppnå generell studiekompetanse ved å fullføre og bestå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter at du har

·         fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram eller

·         oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev eller

·         oppnådd yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.

·         Kompetanse på lavere nivå

·         Kompetanse på lavere nivå kan være planlagt eller ikke planlagt.

·         Hvis du av ulike årsaker ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, for eksempel ved at du slutter underveis eller stryker i fag, får du utstedt et kompetansebevis som dokumenterer den kompetansen du har fått gjennom opplæringen. Du vil senere kunne gjennomføre ytterligere opplæring med sikte på full yrkes- eller studiekompetanse.

·         Dersom du allerede ved starten av videregående opplæring vet at du vil ha vansker med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, eller oppdager dette underveis, kan skolen hjelpe deg med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet ditt. Skolen kan også gi deg råd om hvordan du senere kan fullføre den opplæringen du har begynt på. Dersom du underveis i opplæringen opplever at du mestrer mer enn du selv trodde da du valgte å arbeide mot kompetanse på lavere nivå, er det mulig å endre målet for opplæringen til full yrkes- eller studiekompetanse.

·         Kompetanse på lavere nivå kan velges som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Velger du kompetanse på lavere nivå gjennom opplæring i bedrift, kan du lese mer om dette under Lærekandidat og Praksisbrev – en forsøksordning.

·         Fellesfag

·         Dette er obligatoriske fag som inngår på hvert årstrinn ved opplæring i skole, f.eks. norsk, engelsk, matematikk og naturfag. De fleste fellesfag er gjennomgående fag; de har felles læreplan i grunnskolen og videregående skole.

Programfag

Dette er spesielle fag for det utdanningsprogrammet og programområdet du velger.

I yrkesfaglige utdanningsprogram er programfagene felles for alle elever i samme programområde.

I utdanningsprogram for studiespesialisering kreves det at du fordyper deg i programfag innen ditt eget programområde, og det er bestemte krav til valg og sammensetning av fag. Disse kravene blir beskrevet under det enkelte programområdet i strukturkartet med utdanningsprogram og programområder.

I utdanningsprogram for idrettsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering med formgivingsfag er visse programfag felles for alle elever på Vg1, Vg2 og Vg3.

Valgfrie programfag

I studieforberedende utdanningsprogram er det satt av timer til valgfrie programfag. Dette er programfag fra ditt eget programområde eller fra andre studieforberedende utdanningsprogram som du kan velge etter bestemte regler. Hvor mange timer du kan bruke til valgfrie programfag, angis i fag- og timefordelingen for hvert programområde.

Prosjekt til fordypning

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det satt av timer til prosjekt til fordypning. Læreplan i prosjekt til fordypning skal lages lokalt innen hvert utdanningsprogram på Vg1 / programområde på Vg2. Prosjekt til fordypning skal gi deg mulighet til å

·         prøve ut et aktuelt lærefag

·         få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer aktuelle yrker

·         fordype deg i kompetansemål fra læreplaner på Vg3-nivå

·         ta relevante fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

·         ta fellesfag i fremmedspråk

·         ta programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

Prosjekt til fordypning kan foregå på egen skole, en annen skole eller i bedrift.

Les mer om prosjekt til fordypning på fagsidene.

Service og samferdsel

Inntakskrav

Norsk grunnskole eller tilsvarende.

 

Påbygging til generell studiekompetanse (Studiekompetanse)

Lovfestet rett for ungdom (ungdomsrett)

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring (ungdomsrett). I noen lærefag er opplæringstiden lengre enn tre år. Da har du rett til den opplæringstiden som er fastsatt for faget.

Du må bruke retten i løpet av en sammenhengende periode på fem år når hele opplæringen skjer i skole, og innen seks år når hele eller deler av opplæringen skjer i lærebedrift. Hele retten må brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år. Dersom du gikk ut av grunnskolen før våren 2005, må du bruke retten innen 5 år etter avsluttet grunnskole.

Du kan derfor vente med å starte i videregående opplæring rett etter grunnskolen, eller du kan ta inntil to års pause underveis, så lenge du holder deg innenfor retten.

Når det foreligger særlige grunner til det, kan du som har ungdomsrett i stedet søke om å få voksenrett. Særlige grunner kan for eksempel være at du er i arbeid og har problemer med å gjennomføre opplæringen etter reglene om ungdomsrett.

Retten til videregående opplæring gjelder i det fylket hvor du er bostedsregistrert ved søknadsfristens utløp.

Rett til ett av tre alternative Vg1

Når du søker Vg1, skal du oppgi tre alternative utdanningsprogram i prioritert rekkefølge. Du har rett til plass på ett av disse, men ikke rett til plass ved en bestemt skole.

Rett til videregående opplæring som bygger på fullført Vg1

Etter fullført Vg1 har du rett til to års videregående opplæring innen et programområde som bygger på det utdanningsprogrammet du har valgt, men du har ikke rett til å få det programområdet du prioriterer. Hvilke programområder du får tilbud om det andre og tredje året, er avhengig av tilbudet i hjemfylket ditt. Karakterene dine kan avgjøre om du kommer inn der du ønsker.

Rett til omvalg

Dersom opplæringsløpet du har valgt ikke passer for deg, har du rett til å gjøre ett omvalg og få ett ekstra opplæringsår. Omvalg betyr at du velger et annet utdanningsprogram eller programområde enn det du har begynt på. Du må ha ungdomsrett for å ha rett til omvalg.

Omvalg kan skje på alle trinn, men må skje mens du ennå har rett til videregående opplæring. Skal du kunne fullføre opplæringen innenfor den utvidede opplæringsretten, må omvalget gjøres på samme trinn som det trinnet du har fullført eller avbrutt. Det vil for eksempel si at du kan gjøre omvalg ved å:

·         søke andre Vg1 hvis du har avbrutt eller fullført Vg1

·         søke andre Vg2 hvis du har avbrutt eller fullført Vg2

·         søke andre Vg3 eller andre lærefag hvis du har avbrutt Vg3 i skole eller opplæring i bedrift, men ikke hvis du har fullført opplæring i skole eller avlagt fag- eller svenneprøve.

Fylket har en frist for når i skoleåret du begynner å bruke av opplæringsretten din. Denne fristen er tidligst 1. oktober, men i noen fylker er den senere enn dette. Det er først når du avbryter opplæringen etter denne fristen at du ved omvalg har bruk for å få utvidet opplæringsretten din med ett år.

Husk at omvalg med utvidet rett bare kan gjøres én gang.

Du kan gjøre omvalg til et lavere trinn, for eksempel velge et nytt utdanningsprogram på Vg1 etter du er ferdig med Vg2, men da får du ikke fullført opplæringen innenfor retten. Fylkeskommunen kan likevel la deg fullføre, men du kan ikke kreve det.

Dersom du ønsker å ta samme utdanningsprogrammet eller programområdet om igjen, er det ikke omvalg og retten utvides derfor ikke.

Du kan ikke gjøre omvalg etter fullført treårig videregående opplæring i skole eller avlagt fag-/svenneprøve.

Når du har brukt opp din treårige opplæringsrett, får du ikke utvidet retten. Søker du da videregående opplæring på nytt, er du søker uten opplæringsrett.

Utsettelse eller avbrudd i opplæringen

Fylkeskommunen kan gi deg mulighet til å avbryte eller utsette videregående opplæring uten at retten din tar slutt. Du kan søke om utsettelse og reservert plass senere for eksempel ved militærtjeneste, svangerskap eller tvingende medisinske/sosiale forhold.

Hvordan søker du læreplass?

Mange bedrifter annonserer ledige læreplasser i aviser og på Internett. Du bør følge godt med og søke slike læreplasser. Ta gjerne direkte kontakt med bedriften. Annonserte læreplasser kan du søke i eller utenfor ditt eget fylke.

Får du avtale om læreplass, må du alltid huske å sende inn bekreftelse fra bedriften per post til inntakskontoret eller fagopplæringskontoret i fylket ditt.

NB! Du må i tillegg alltid søke om formidling til læreplass via www.vigo.no innen søknadsfristen 1. mars (1. februar for lærekandidater).

Spesielle krav til yrkesutøvelse

Det kan stilles spesielle krav til deg som yrkesutøver, og som regel må du oppfylle de samme kravene for å få læreplass. Det kan være krav om politiattest, krav til syn, hørsel o.l. Du bør derfor lese om egenskaper og formelle krav til de yrkene du er interessert i før du bestemmer deg for hva du vil søke.

Er du garantert å få læreplass?

Det er lærebedriften som avgjør hvem som får læreplass, så du har ingen garantier. Det er derfor viktig at du selv er aktiv og forsøker å få kontakt med bedrifter hvor du kan tenke deg å være lærling/lærekandidat. Vær oppmerksom på annonser for ledige læreplasser i avisene. I noen fylker kan du få oversikt over aktuelle lærebedrifter fra fylkeskommunen.

Dersom du har arbeidet i en bedrift i ferier, under utplassering fra skolen eller lignende, kan dette gi grunnlag for fortrinnsrett til læreplass. Da må bedriften bekrefte at den ønsker å gi deg læreplass. Det kan lønne seg å forhøre seg om denne muligheten for eksempel mens du er utplassert på Vg2.

Opplæring i skole som alternativ til opplæring i bedrift

Hvis du har rett til videregående opplæring og står uten tilbud om læreplass når formidlingen er avsluttet, kan du få tilbud om alternativ opplæring i skole i et lærefag som bygger på det Vg2 du har gjennomført. Du kan også bli tilbudt opplæring i skole i andre fylker. Opplæringen i skole avsluttes vanligvis med praktisk fag- eller svenneprøve, den samme prøven som for lærlinger. Hvis du takker nei til tilbud fra en lærebedrift som du er blitt formidlet til av fylkeskommunen, har du ikke krav på tilbud om ny læreplass eller tilbud om opplæring i skole samme skoleår. Det kan også gjelde om du takker nei til en læreplass i et annet fylke enn det du bor i.

Arbeidstid, ferie og fridager

Som lærling eller lærekandidat følger du de samme lover og tariffavtaler som andre arbeidstakere i bedriften. Du har samme arbeidstid og samme rett til ferie og fridager. Alle har lovbestemt rett til fire ukers ferie i året, men noen kan ha rett til lengre ferie ifølge tariffavtale.

Voksen

Det er ingen øvre aldersgrense for å søke videregående opplæring. Noen voksne har en lovfestet rett til videregående opplæring. Voksne uten slik rett kan søke, men vil bli prioritert etter voksne med rett. Utdanning på videregående nivå gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Kontakt fylkeskommunen for nærmere opplysninger om videregående opplæring for voksne.

I Rogaland fylkeskommune finnes et variert og bredt tilbud om opplæring for voksne utdanningssøkende på videregående skoles nivå.

Voksne som ikke tidligere har fått videregående opplæring eller ikke har fullført slik opplæring, har  rett til dette. Du kan lese mer om dette under Lovfestet rett (voksenrett).

Rogaland fylkeskommune har fem veiledningssenter som tar i mot voksne utdanningssøkende og gir nødvendig veiledning. Se kontaktinformasjon nedenfor.

Mange voksne har gjennom arbeidserfaring og kurs ervervet seg kunnskaper som fullt eller delvis dekker kravene i læreplanen for den ønskede utdanningen. Realkompetansevurdering er et tilbud om å få prøvd kunnskapene sine og få godkjent det en kan i forhold til de krav læreplanen stiller. Dette kan du lese mer om under Realkompetansevurdering.

Hvis du ønsker å ta ut retten til videregående opplæring for voksne må du søke voksenopplæringen. Benytt elektronisk søknadsskjema som du finner på www.vigo.no – voksenopplæring. Dersom du ikke har tilgang til Internett kan du henvende deg til et av veiledningssentrene for å få tilsendt søknadsskjema i posten.