Startside Service & Samferdsel Våre fag Lærebedrifter For bedrifter Litt lærlinge info

Litt lærlinge info


  

Her finner du svar på spørsmål som vi ofte får:
Lønn, Ferie, Feriepenger, Stryk, Oversikt over ub tillegg ol, Pauser....osv:

 
Ved stryk i fag gjelder følgende:

Ved ikke bestått i fellesfag:
Før du kan få utstedt kompetansebevis og fagbrev etter gjennomført læretid og bestått fagprøve, må du innen to år bestå ny eksamen i de manglende fagene. Se i denne sammenheng unntaksbestemmelsene i Opplæringslovens §§4-50 og §4-52.
Du melder deg opp til ny eksamen via www.privatistweb.no

 

Ved ikke bestått i felles programfag/tverrfaglig eksamen:
Før du kan ta fagprøven, må du innen læretidens utløp bestå ny eksamen i de manglende fagene. Dersom fagene ikke er bestått innen læretidens utløp, kan du ikke ta fagprøven. Se i denne sammenheng unntaksbestemmelsene i Opplæringslovens §4-51.
Du melder deg opp til ny eksamen via www.privatistweb.no

 

Arbeidstiden er normalt 37,5 time pr uke, på en måned blir dette 162,5 timer (fordi det er litt mer enn 4 uker i noen måneder.)

 

 

 
Handel og Kontor er organisasjonen for arbeidstakere.
Her er link til websiden deres:
           

Lønn for Faglærte:

Når det gjelder minstelønnsatser etter at fagbrevet er tatt, gjør vi oppmerksom på at HSHs tariff kun gjelder på arbeidsplasser hvor både bedrift og arbeidstaker er organisert.
Det er imidlertid vanlig at de fleste bedrifter følger denne tariffen.
Lærlinger med bestått fagbrev tilbys da lønnstrinn 6.
Fagbrevtillegget på kr 8,- pr. time gis fra andre år etter at fagbrevet er tatt,
om ikke lærlingen har 6 års praksis fra før, da gis det umiddelbart.
(Det siste gjelder vesentlig voksne lærlinger med tidligere relevant praksis!)

 

Regulering av arbeidstid under julehandelen 2010

Julehandelen innebærer for de fleste handelsbedrifter et behov for endring av åpningstidene og et økt behov for arbeidskraft for å avvikle økt pågang på en best mulig måte.

I det følgende gis en del praktiske råd om hvordan bedriften mest hensiktsmessig kan organisere arbeidstiden i forbindelse med julehandelen innen de rammer arbeidsmiljøloven (aml.), lov om helligdager og helligdagsfred og gjeldende tariffavtale trekker opp.  

En rekke bedrifter har skriftlig avtale med de ansatte om gjennomsnittsberegning av arbeidstid der utvidet åpningstid før jul er lagt inn. Bedrifter som ikke har gjort dette, kan gjennomføre utvidelse ved at: 

bulletArbeidstiden forskyves
bulletArbeidstidsordningen endres
bulletDeltidsansatte arbeider flere timer etter avtale
bulletDet pålegges overtidsarbeid
bulletDeltidsansatte pålegges merarbeid
bulletDet benyttes ekstrahjelp
bulletDet benyttes søndagsarbeid

Disse kan nyttes enkeltvis eller kombineres.

FORSKJØVET ARBEIDSTID

Bedrifter som er tariffbundet
Ifølge Landsoverenskomsten § 2.9 kan bedriften beslutte at arbeidstiden de siste 14 arbeidsdagene før julaften skal begynne og slutte inntil 2 timer senere enn det som følger av den vanlige arbeidstids­ordningen. Inneværende år kan slik forskjøvet arbeidstid benyttes f.o.m. onsdag 8. desember.

De ansatte må være meddelt dette med 14 dagers varsel. Inneværende år må det følgelig varsles senest onsdag 24. november om forskjøvet arbeidstid i forbindelse med julehandelen. Har bedriften søndagsåpent før jul, forskyves datoene slik at forskjøvet arbeidstid kan benyttes f.o.m. fredag 10. desember, og varslingsfristen er fredag 26. november. Spørsmålet om forskjøvet arbeidstid skal drøftes med de tillitsvalgte på forhånd.

Forutsetningen er at utvidet åpningstid under julehandelen ikke allerede er innregnet i bedriftens arbeidstidsordninger. Dersom en utvidelse på mindre enn 2 timer er innregnet, kan bedriften forskyve arbeidstiden for det resterende, slik at avviket fra normal arbeidstid blir 2 timer.

Forskjøvet arbeidstid innenfor de nevnte rammer er ikke overtidsarbeid. Når arbeidstiden forskyves til tider etter kl. 1800, skal det betales tillegg for ubekvem arbeidstid. Tillegget er kr. 21,- pr. time for arbeid mellom kl. 1800 til 2100 mandag til fredag, og kr. 42,- pr. time for arbeid etter kl. 2100 disse dagene. På lørdag er det et tillegg på kr. 42,- mellom kl. 1300 og 1600, og kr. 84,- etter kl. 1600. For arbeid på søn­dager er det også tillegg på kr. 84,- pr. time. Forutsetningen for å få tillegg er at gjennomsnittlig arbeidstid er 12 timer eller mer pr uke. Vi viser her til bestemmelsene i Landsoverenskomsten § 2.11.

Ønsker bedriften å utvide arbeidstiden ut over de 2 timer hvor forskyvning kan benyttes, må det eventuelt benyttes merarbeid/overtidsarbeid i tillegg. Det samme gjelder dersom bedriften ønsker utvidet åpningstid med derav følgende arbeidstid før 8. desember, og dette ikke er innregnet i arbeidstidsordningen.

Det er mulig å forskyve arbeidstiden for noen arbeidstakere mens de øvrige beholder sin faste arbeidstid. Arbeidstakerne kan også veksle om å ha forskjøvet arbeidstid.

Bedrifter som ikke er tariffbundet følger arbeidsmiljølovens bestemmelser
Ny arbeidsplan skal drøftes med de tillitsvalgte og fremlegges senest 2 uker før arbeidsplanen iverksettes.

MIDLERTIDIG ENDRING AV ARBEIDSTIDEN

Bedrifter som er tariffbundet
Dersom bedriften har planer om andre midlertidige endringer som ikke er innarbeidet i arbeidstidsord­ningen, må den drøfte spørsmålet med de ansatte før den treffer sin beslutning, jf. Landsoverenskomsten § 2.3 og Hovedavtalen § 4-5.2. Dersom bedriften ligger i et kjøpesenter og kjøpesenteret bestemmer åpningstidene, bør bedriften drøfte spørsmålet om endret åpningstid med de ansatte før den meddeler sitt standpunkt til kjøpesenterets ledelse. 

Dersom partene på bedriften ikke blir enige, kan en ny arbeidstidsordning ikke iverksettes uten at den gamle er sagt opp skriftlig med 4 ukers varsel.

Skal endringen ikke vare mer enn 2 dager, er varslingsfristen én uke, jf. Landsoverenskomsten § 2.8 første ledd. Skal endringen vare 3 eller 4 dager, er varslingsfristen 14 dager, jf. Landsoverenskomsten § 2.8 andre ledd. Disse bestemmelsene gir adgang til å endre arbeidstiden til den enkelte ansatte innenfor de dagene de jobber iht. arbeidsplanen. Er det ønskelig eller påkrevd at en ansatt jobber andre dager enn det som fremgår av planen, er arbeidsgiver henvist til å basere seg på frivillighet eller pålegge overtid eller merarbeid.

Bedrifter som ikke er tariffbundet følger arbeidsmiljølovens bestemmelser
Ny arbeidsplan skal drøftes med de tillitsvalgte og fremlegges senest 2 uker før arbeidsplanen iverksettes.

OVERTIDSARBEID

Etter aml. § 10-6 (2) er det i forbindelse med julehandelen alminnelig adgang til å bruke overtidsarbeid i detaljhandelen. Arbeidstilsynet har tidligere uttalt at julesesongen i alle fall må antas å vare de siste 4 ukene før julaften.

Når bedriften benytter overtidsarbeid og merarbeid i forbindelse med den utvidede åpningstiden før jul, har de ansatte normalt ikke adgang til å motsette seg dette. Vi minner imidlertid om at bedriften i henhold til aml. § 10-6 (3) skal drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte før overtidsarbeidet iverksettes. Vi minner også om aml. § 10-6 (10) som gir arbeidstakeren rett til i visse tilfelle å bli fritatt for overtidsarbeid av helse­messige eller vektige sosiale grunner.

Overtidsarbeid må sammen med den alminnelige arbeidstid ikke medføre en samlet arbeidstid på over 13 timer i et enkelt døgn for noen arbeidstaker. Overtidsarbeid er etter loven arbeid ut over 9 timer den enkelte dag og ut over 40 timer pr. uke. Følger man tariffavtale, inntreffer overtid for arbeid utover 37,5 time den enkelte uke. I bedrifter som er bundet av tariffavtale kan ledelsen og tillitsvalgte inngå avtale om en samlet arbeidstid på inntil 16 timer i et enkelt døgn. Avtalen må inngås skriftlig.

Overtidsarbeidet må ikke overstige 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte kan imidlertid inngå skriftlig avtale om utvidet bruk av overtid opp til 300 timer innenfor en periode på 52 uker.

Arbeidstakere under 18 år kan etter aml. § 11-2 (3) ikke settes til overtidsarbeid, dvs. arbeid ut over 40 timer pr. uke - 8 timer i døgnet.

Når overtidsarbeidet skal vare mer enn 2 timer, har arbeidstakeren krav på en betalt pause. Denne pausen betales som overtidsarbeid, men regnes ikke med i beregning av anvendte overtidstimer, se ovenfor. Nærmere regler om dette finnes i aml. § 10-9 (2).

Overtidsarbeidet i forbindelse med julehandelen godtgjøres etter de vanlige regler for overtidsarbeid. Når det gjelder bedrifter som er tariffbundet, kan imidlertid hver av partene etter Landsoverenskomsten § 3.6 kreve at overtiden de siste 14 arbeidsdagene før julaften, dvs. f.o.m. onsdag 8. desember (10. desember dersom bedriften har søndagsåpent i desember), skal avregnes helt eller delvis i form av fritid. I så fall skal overtidstillegget utbetales, mens fritiden avregnes time for time og gis i forbindelse med helligdag eller annen fridag innen utgangen av april 2011.

Dette innebærer at fritiden i så fall må legges i direkte tilslutning til en helligdag eller annen fridag. F.eks. kan det 2. januar gis fri de første timene, men ikke de siste timene. Fritiden vil da ikke ligge i direkte tilknytning til 1. nyttårsdag. Fritiden kan heller ikke gis ved at arbeidstiden reduseres med noen timer hver dag. Andre avviklingsmåter kan imidlertid avtales.

NB!    Det skal ikke betales ubekvemstillegg for overtidstimer.

MERARBEID

Merarbeid er den tid deltidsansatte arbeider ut over sin avtalte arbeidstid. Merarbeid kan skje etter avtale med deltidsansatte. Videre kan merarbeid i likhet med overtid, pålegges i forbindelse med julehandelen. Arbeidstakere har samme rett til å bli fritatt for merarbeid som de har til å bli fritatt for overtidsarbeid, jf. aml. § 10-6 (10).

Dersom deltidsansatte pålegges å arbeide ut over 9 timer om dagen eller 37,5 timer (eventuelt 40 timer etter aml.) i uken, regnes det overskytende som overtidsarbeid.

For vanlig merarbeid betales kun ordinær timelønn uten overtidstillegg. Utføres det merarbeid i UB-sonen, må det likevel betales UB-tillegg, hvis bedriften er tariffbundet og fast arbeidstid + merarbeid medfører at det arbeides 12 timer eller mer pr. uke.

EKSTRAHJELP  (Midlertidig ansatte)

Ekstrahjelp er arbeidstakere som tilsettes for å dekke spesielle behov av kort varighet. Ekstrahjelp skal ha lønn pr. arbeidet time, og har krav på tillegg for ubekvem arbeidstid dersom bedriften er tariffbundet og de en enkelt uke arbeider 12 timer eller mer. Ekstrahjelp får overtidsbetaling når de arbeider ut over 37,5 timer (eventuelt 40 timer etter aml.) pr. uke. Likeledes får de overtidsbetaling når de arbeider over 9 timer én enkelt dag.

I tariffbundne bedrifter skal deltidsansatte ifølge Landsoverenskomsten § 15.2 gis merarbeid av midlertidig karakter fremfor bruk av ekstrahjelp. Dette innebærer at bedriften som hovedregel må forespørre de deltidsansatte om de vil arbeide flere timer, før bedriften tar inn arbeidstakere utenfra.

SØNDAGSARBEID

Ifølge lov om helligdager og helligdagsfred kan utsalgssteder holde åpent mellom kl. 14.00 og kl. 20.00 de tre siste søndagene før julaften. Vi understreker imidlertid at spørsmålet om søndagsarbeid har vært kontroversielt. Vi anbefaler derfor at bedrifter som ikke har søndagsarbeid innarbeidet i sin vanlige arbeidstidsordning, gjennomfører dette ved frivillighet fra de ansattes side eller ved å benytte ekstrahjelp dersom dette er praktisk mulig. For bedrifter som har tariffavtale gjelder det også her at deltidsansatte iht. Landsoverenskomsten § 15.2 har fortrinnsrett også til søndagsarbeid. De må mao. som hovedregel forespørres før bedriften tar inn ekstrahjelp på disse dagene.

Søndagsåpent kan gjennomføres ved:

bulletMidlertidig endring av ordinær arbeidstid
bulletOvertidsarbeid
bulletMerarbeid fra deltidsansatte
bulletBruk av ekstrahjelp

Midlertidig endring av den ordinære arbeidstiden innebærer at det arbeides søndag i stedet for en annen ukedag, men uten at den totale ukentlige arbeidstid økes.

Arbeidstakere som får ordinær arbeidstid på en søndag, har iht. aml. § 10-8 (2), rett til fri i til sammen 35 timer et annet tidspunkt i løpet av en syvdagersperiode.

For ordinært arbeid på søn- og helligdager gis det i tariffbundne bedrifter et tillegg for ubekvem arbeidstid på kr. 84,- pr. time.

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det ikke er anledning til å pålegge en arbeidstaker arbeidstid på to påfølgende søndager, jf. aml. § 10-8 (4), andre punktum.

Adgangen til å benytte og å pålegge overtidsarbeid er den samme på søndager som på andre ukedager. Overtidstillegget iht. Landsoverenskomsten for søndager er 100%. Etter loven gjelder et flatt overtidstillegg på 40 %. Gjennomføres søndagsåpent ved bruk av overtidsarbeid, kan det ikke kreves fri en annen dag i samme uke.

ARBEIDSTIDEN PÅ JUL- OG NYTTÅRSAFTEN

På jul- og nyttårsaften slutter ordinær arbeidstid i tariffbundne bedrifter kl. 13.15. Når arbeidet slutter på nevnte tidspunkt, regnes det som hel dag og betales med ordinær lønn. Arbeides det ut over dette tidspunkt, skal dette godtgjøres med 100% tillegg. Arbeid ut over kl 13.15 disse dagene vil av mange kunne oppleves som ubekvemt, og bedriften bør derfor i god tid avklare hvem som skal jobbe og hvem som eventuelt skal ha fri. Bestemmelsen om midlertidig endring av arbeidstiden som er nevnt ovenfor, kan iht. Landsoverenskomsten § 2.8 tredje ledd ikke anvendes for jul- og nyttårsaften. Dette innebærer at arbeidsgiver overfor en ansatt som iht. arbeidsplan for eksempel skulle arbeidet fra kl. 12-20 på en av disse dagene, ikke kan forskyve arbeidstiden slik at vedkommende begynner kl. 08.00. Arbeider den ansatte i nevnte eksempel i tidsrommet før kl. 12.00, vil vedkommende ha rett til ekstra betaling for dette.

For bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale, krever lov om helligdager og helligdagsfred arbeidshvile fra kl. 16.00 på julaften, med mindre utsalgsstedet kommer inn under ett av unntakene i lovens § 5 andre ledd. Det er ingen regler om stengetid på nyttårsaften.

 

Arbeid og lønn i påsken i virksomheter innenfor varehandelen

 
Når Påsken nærmer seg,  oppstår det erfaringsmessig en del spørsmål fra varehandelen knyttet til lønn og arbeid for påskedagene og påskeaften. Nedenfor følger derfor en kort oversikt over de regler som gjelder for bedrifter innenfor varehandelen. Andre bransjer og sektorer innenfor HSHs medlemsmasse kan være bundet av andre bestemmelser i lov- og avtaleverket.
Påskeaften er lønnsmessig å anse som en vanlig lørdag for bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale, og følgelig betales ordinær lønn denne dagen. For bedrifter som er bundet av Landsoverenskomsten HSH –L O/ HK er påskeaften i utgangspunktet en lønnet fridag. Dette fremgår av Landsoverenskomstens § 2.10.4. Bestemmelsen gir likevel adgang til å arbeide denne dagen dersom bedriftsmessige hensyn gjør det nødvendig at arbeidet holdes i gang.

I arbeidsrettens dom av 6. mars 2008 ble det nærmere klarlagt hva som bl.a. kan ligge i dette uttrykket. I den konkrete saken var det samme uttrykket inntatt i en tariffavtale mellom NHO og LO/HK. Arbeidsrettens vurderinger i saken vil være relevante også for forståelsen av den samme formuleringen i HSHs tariffavtaler med samme ordlyd.

Spørsmålet i saken var konkret om en butikk i kjøpesenter kunne holde åpent på påskeaften.

Arbeidsretten flertall kom til at butikken kunne holde åpent på påskeaften og pålegge de ansatte å arbeide da. I butikkens leiekontrakt med eier av kjøpesenteret fremgikk det klart at butikken var kontraktsmessig forpliktet til å følge senterets åpningstider. Butikken var ikke i posisjon til å  forhandle bort denne alminnelige standardklausulen i leiekontrakten. Retten  kom derfor til at vilkåret om  ”bedriftsmessig hensyn” var oppfylt, da det var denne kontraktsklausulen og ikke ønske om høyere omsetning og fortjeneste som begrunnet bedriftens ønske om å kunne pålegge ansatte å arbeide på påskeaften. Retten kom også til at butikkens leiekontrakt gjorde det ”nødvendig å holde arbeidet i gang”. En stengning ville kunne skade bedriftens renommé og posisjon i forbindelse med forhandlinger om fornyelse av leiekontraktene. For å unngå slike skadevirkninger, var det etter rettens flertall ”nødvendig” å holde butikken åpen og derved arbeidet i gang.
 

Bevegelige helligdager                                                                                                                            Bevegelige helligdager i forbindelse med påske er skjærtorsdag, langfredag og første og andre påskedag. Hel- og deltidsansatte arbeidstakere, som etter sin arbeidstidsordning skulle ha arbeidet på bevegelige helligdager, skal ikke ha trekk i sin faste lønn som følge av helligdagen.

Plikten til å betale lønn for bevegelige helligdager gjelder ikke ekstrahjelp eller arbeidstakere som har betinget seg spesielle vilkår som gir dem en selvstendig rett til å ta permisjon uten lønn, utvidet ferie, el.l. etter eget behov. Disse skal likevel ha betaling dersom de etter oppsatt arbeidsplan skulle ha jobbet disse dagene.
 

 
Arbeidstilsynet har en glimrende infoside om alle forhold du bør være oppmerksom på i hverdagen din ute i bedriften. Let og finn det du lurer på! Les mer på  www.arbeidstilsynet.no
søk til toppen
Om Arbeidstilsynet
   

 


 


 







 


 


 


 

Temaside:

Overtid

Innhold

peker Hva er overtid?
peker Hvor mye overtid kan man jobbe?
peker Overtidsarbeid etter avtale med tariffpartene
peker Arbeidstilsynets rolle
peker Begrensninger i arbeidsgiverens styringsrett
peker Overtidsbetaling
peker Krav til lønningslister


skillestrek
 

Hva er overtid?

Den vanlige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen. Mange av dem som har tariffavtale, har for eksempel avtalt 37,5 timer per uke. Dersom det blir arbeidet mer enn avtalt, men innenfor det loven definerer som den alminnelige arbeidstiden, vil dette være såkalt merarbeid. Overtidsarbeid blir det først når det arbeides ut over dette igjen.
Med alminnelig arbeidstid mener loven normalt 9 timer pr. dag og 40 timer per uke. I tilfeller med skiftarbeid, søndagsarbeid, arbeid om natten m.m., er alminnelig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke.

peker Dette står det om i arbeidsmiljølovens § 46

Hvor mye overtid kan man jobbe?

- pr dag

Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker å arbeide opptil 14 timer pr. døgn. I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en samlet arbeidstid på inntil 16 timer pr. døgn.

- pr. uke og pr. fire uker

Loven setter ingen grense for hvor mye arbeidstakeren kan arbeide på en uke eller på fire sammenhengende uker. Det er imidlertid slik at det er ikke lov å arbeide mer enn 48 timer per uke i gjennomsnitt, regnet over en periode på fire måneder.

Beregningsperioden kan på visse vilkår utvides til seks måneder. I virksomheter med tariffavtale kan perioden utvides til ett år etter avtale med tillitsvalgte (se § 50).

Arbeidsgiver kan bestemme hvordan overtidsarbeidet skal fordeles innenfor beregningsperioden. Arbeidsgiver kan likevel ikke gå utover 14 eller 16 timer samlet arbeidstid pr. døgn, se ovenfor, og må holde seg innenfor årsgrensen for overtid på 200 eller 400 timer, se nedenfor.

- pr år

Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakeren å arbeide inntil 200 timer overtid pr. kalenderår. I tillegg kan den enkelte arbeidstaker på frivillig basis avtale 200 timer i tillegg, dvs. inntil 400 timer overtid pr. kalenderår. Avtalen skal være skriftlig.

peker Mengden overtid er regulert i arbeidsmiljølovens § 50

Overtidsarbeid etter avtale med tariffpartene

I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte inngå avtale om en samlet arbeidstid på inntil 16 timer pr. døgn. Avtalen skal være skriftlig.

Videre plikter arbeidsgiver, så fremt det er mulig, å drøfte nødvendigheten av overtiden med de tillitsvalgte før overtidsarbeid eventuelt iverksettes.

Fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven - det gjelder dem med mer enn 10 000 medlemmer - kan inngå avtale om lengden og plasseringen av arbeidstiden uten hinder av reglene i arbeidstidskapittelet. Det gjelder også rammene for overtid. Utvidet overtid kan bare avtales for arbeidstakere som, i det enkelte tilfellet, har sagt seg villig til det og når vilkårene for overtid er oppfylt. Avtalene som inngås må være forsvarlige i forhold til arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet.

peker Om retten til å inngå slike avtaler, se arbeidsmiljølovens § 41- 5. ledd
peker Om vilkår for overtid, se arbeidsmiljølovens § 49 (jf. § 41- 7. ledd)

Arbeidstilsynets rolle

Arbeidstilsynet veileder om arbeidstidsbestemmelsene, og kan gi pålegg dersom bestemmelsene blir brutt. Ordningen der virksomheter kunne søke Arbeidstilsynet om tillatelse til overtidsarbeid utover lovens grunnregler, er opphevet.

Begrensninger i arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidstiden slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at muligheten for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn ikke forringes. Overtidsarbeidet skal fordeles sånn at man unngår for stor belastning. og det må derfor ikke konsentreres slik at det går utover helsen til den enkelte.
I tillegg plikter arbeidsgiver å frita arbeidstaker fra merarbeid og overtidsarbeid når denne av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det.

Det er bare i begrensede tilfeller at det er adgang til å arbeide merarbeid og overtid. Dette gjelder bl.a.

bulletved uforutsette hendinger og uforutsett arbeidspress
bulletnår det er mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse
bulletnår det på grunn av sesongmessige svingninger oppstår et særlig arbeidspress,
bulletnår det er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade.

Merarbeid og overtidsarbeid er ikke tillatt gjennomført som en fast ordning.

peker Om vilkår for overtid og plikt til fritak, se lovens § 49 nr 1 og nr 2
peker Om omfang og fordeling av overtid, se lovens § 50 nr. 1
peker Om tilrettelegging av arbeidet, se lovens § 12 nr 1

Overtidsbetaling

Man må arbeide utover den alminnelige arbeidstiden (se ovenfor), før man har krav på overtidsbetaling etter loven. Overtidstillegget skal være på minst 40%. I tariffavtaler er det ofte avtalt bedre rettigheter enn minsterettighetene loven gir. Her utløses kravet på overtidsbetaling normalt allerede ved arbeid utover avtalt arbeidstid og overtidstillegget er ofte høyere.

peker Minstekravet til overtidstillegget er fastsatt i lovens § 49

Lønningslister

Det skal føres lønningslister som viser antallet overtidstimer pr. uke og pr. kalenderår for den enkelte arbeidstaker. Listene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte.

peker Krav om lønningslister finnes i lovens § 52

 
     
  
skillestrek
Sist endret 17. mars 2003
Redaktør: Liv E. Osmundsen
webeditor@arbeidstilsynet.no		 Spørsmål om arbeidsmiljø?
svartjenesten@arbeidstilsynet.dep.no		 Kontakt oss

 

Ferie

Lengde. Tidspunkt. Ferie ved sykdom, permisjon, eierskifte mm.
bulletHvor mye ferie har man krav på?
bulletNår skal ferien avvikles?
bulletInformasjon om ferieavviklingen
bulletSammenhengende ferie
bulletSpesielle regler for arbeidstakere over 60 år
bulletHvis ferien blir utsatt/endret
bulletHvis man begynner i ny jobb
bulletOverføring av ferie
bulletMå man ta ferie?
bulletHvis virksomheten skifter eier
bulletSykdom i ferien
bulletFerie under svangerskapspermisjon
bulletFerie i oppsigelsestiden

Lov om ferie av 29. april nr. 21 1988 (ferieloven) er en lov med minimumsrettigheter, som fritt kan avvikes i arbeidstakerens favør.

Hvor mye ferie har man krav på?

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Ettersom lørdager er medregnet i virkedagene, er 6 virkedager det samme som en uke. Arbeidstakere har med andre ord krav på 4 uker + 1 dags ferie hvert kalenderår. Søndager og lovbestemte helge- eller høgtidsdager regnes ikke som virkedager.

Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange grupper en femte ferieuke. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen) er en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og er ikke en del av ferieloven. Den femte uken er altså ikke lovbestemt, og hvorvidt du har krav på den er et lokalt spørsmål på din arbeidsplass.

Arbeidstakere over 60 år (må ha fylt 60 år innen 1. september i ferieåret) har krav på 6 virkedager - 1 uke - ekstra ferie.

Arbeidstakere som arbeider deltid kan ikke uten arbeidsgivers samtykke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da de ellers ville jobbet. For eksempel løper det 6 virkedager ferie selv om arbeidstaker bare har 3 arbeidsdager i en vanlig uke.

Når skal ferien avvikles?

Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles.

Informasjon om ferieavviklingen

Arbeidstakeren kan kreve å bli orientert om feriefastsettingen minst to måneder før ferien tar til. Dersom arbeidsgiveren varsler feriefastsettelsen for sent, kan ikke arbeidstakeren nekte å ta ferie, men arbeidsgiver kan bli erstatningspliktig for økonomiske tap (og ikke-økonomiske tap, velferdstap) som følger av forsinkelsen.

Sammenhengende ferie

Man kan kreve 18 virkedager (3 ukers) sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Restferien (7 virkedager = 1 uke + en dag) kan kreves gitt sammenhengende i løpet av ferieåret.

Spesielle regler for arbeidstakere over 60 år

Arbeidstakere over 60 år har en uke ekstra ferie. Arbeidstakeren bestemmer selv når denne ekstraferien skal tas ut, men arbeidsgiveren skal varsles minst 2 uker i forveien. Ekstraferien kan deles i enkeltdager, men man har da kun krav på det antall dagers ferie som det er i en normal arbeidsuke. Det vil si at dersom man jobber f.eks. tre dager i uken, kan man ta ut opptil tre enkeltdager ekstraferie.

Hvis ferien blir utsatt/endret

Arbeidsgiveren kan endre allerede fastsatt ferie dersom avviklingen av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer på grunn av uforutsette hendelser og det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiveren skal drøfte endringene med arbeidstaker på forhånd. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Det skal opplyses om slike krav under drøftingene.

Hvis man begynner i ny jobb

Arbeidstaker som tiltrer senest 30. september i ferieåret kan kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår.

18 dagers sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni - 30. september) kan bare kreves av den som tiltrer innen 15. august i ferieåret.

Tiltrer man etter 30. september, har man krav på 6 virkedagers ferie samme år.

Forutsetningen for å kunne fremme disse feriekravene er at man ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver samme ferieår.

Overføring av ferie

Man kan avtale overføring av inntil to ukers ferie til påfølgende ferieår. Det kan også inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie.

Dersom sykdom hindrer en i å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp. Slik overføring kan komme i tillegg til eventuell avtalt overføring, dvs. tilsammen 24 virkedager.

Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller.

Må man ta ferie?

Ja. Ferieloven er gitt for å sikre at arbeidstakerne virkelig får ferie, og arbeidsgiver plikter å sørge for at så skjer. Men retten til ferie er samtidig en plikt for arbeidstaker til å gjennomføre den ferien.

Unntaket er dersom en arbeidstaker ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger, slik at feriepengene ikke dekker bortfallet av lønn under fraværet. I slike tilfeller kan man la være å ta ferie, med mindre man jobber i en virksomhet hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da må ferien avvikles uansett.

Hvis virksomheten skifter eier

Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at den nye arbeidsgiveren oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger.

Sykdom i ferien

Arbeidstaker som har vært arbeidsufør i minst 6 virkedager (1 uke) i ferien, kan kreve ny ferie i like mange dager som arbeidsuførheten varte. Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes så raskt som mulig (“uten ugrunnet opphold”) etter at arbeidet er gjenopptatt.

Retten til ny ferie forutsetter at man var 100% arbeidsufør i perioden. For eksempel 50% sykemelding gir ikke rett til nye feriedager.

Dersom man blir helt arbeidsufør før ferien, kan man kreve at ferien utsettes til senere i året. Kravet om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.

Ferie under fødsels- og omsorgspermisjon

Arbeidstakeren kan avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger. Permisjonen vil da bli avbrutt under ferien, og begynner å løpe igjen etter at ferien er over.

Arbeidsgiver kan imidlertid ikke kreve at man skal avvikle ferie under permisjonen, og arbeidstakeren kan kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Dette gjelder for permisjon som det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger for etter folketrygden.

Ferie i oppsigelsestiden

Dersom oppsigelsen kommer fra arbeidsgiveren, kan ikke arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden uten arbeidstakerens samtykke. Unntaket er der hvor oppsigelsesfristen er på 3 måneder eller lenger, da kan ferie kreves avviklet i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker som selv sier opp, kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni - 30. september) eller innenfor ferieåret og vilkårene ellers i § 6 og 7 overholdes. Arbeidstaker som sier opp etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.

 

Feriepenger

Hva har man krav på. Opptjening. Når de skal utbetales.
bulletHar man krav på feriepenger?
bulletHva har man krav på i feriepenger?
bulletNår skal feriepengene utbetales?
bulletUtbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon
bulletNår ferien ikke avvikles
bulletFeriepenger ved oppsigelse
bulletNår virksomheten skifter eier

Har man krav på feriepenger?

Feriepenger må opptjenes året før ferien skal avvikles. Dersom man ikke har vært i jobb året før, har man stadig rett på ferie, men ikke rett til feriepenger.

Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret. Ferieåret er det året ferien avvikles. De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret, utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret.

Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet - det at man utfører arbeid i annens tjeneste. Freelancere og selvstendige oppdragstakere har ikke rett på feriepenger etter ferieloven.

Hva har man krav på i feriepenger?

Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag (lønn m.m.) i opptjeningsåret. Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen. Det skal f.eks. ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med tjenesten (reiseutgifter f.eks.), feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte.

De utbetalinger som inngår, utgjør feriepengegrunnlaget. Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns- og trekksoppgaven for opptjeningsåret.

Feriepengene utgjør 10,2% av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år, er satsen 12,5%. Dersom dere er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke, er den ordinære satsen 12% og for arbeidstakere over 60 år: 14,3%. Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven.

Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger.

Når skal feriepengene utbetales?

Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien tar til. Dersom ferien deles, skal feriepengene deles tilsvarende. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned.

Utbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon

Arbeidsgiveren betaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode). Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden, for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Folketrygden utbetaler også - for en begrenset periode - feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon. Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året.

Endringer folketrygdloven fra 1. juli 2006 gjeninnfører ordningen med feriepenger i tillegg til dagpenger. Dersom man har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret, utbetaler Folketrygden feriepenger. Feriepenger utgjør 9,5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i kalenderåret. For 2006 starter inntjeningsperioden fra 1. juli. Feriepengene skal utbetales så snart som mulig etter utgangen av ferieinntjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode. Første utbetaling av ferietillegget vil skje i 2007, selv om opptjeningsperioden avsluttes i 2006.

Når ferien ikke avvikles

Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller. Feriepenger for ikke avviklet ferie skal utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp (januar).

Feriepenger ved oppsigelse

Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato. Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

Når virksomheten skifter eier

Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at denne oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger. Den tidligere innehaverens forpliktelser overføres til den nye innehaveren. Men krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaveren, kan fortsatt gjøres gjeldene overfor denne.
En liten oversikt hentet fra LO Bergen som viser avtaler for organiserte arbeidstakere:

Lærlinger skal følge tariffer og avtaler som organiserte i forhold til tariffavtale:

 

Uorganiserte uten tariffavtale

Organiserte med tariffavtale

Arbeidstid

40 timers uke

37,5 timer, spesielle bestemmelser vedrørende arbeidstid

Ubekvem arbeidstid

Ingen regler

Forskjellige tillegg skal gis (varierer med hvilken tariffavtale som gjelder)

Overtid

Utover 40 timer pr uke eller 9 timer pr dag

Utover den ordinære avtalte arbeidstid. Bestemmelse om begrensing

Betaling for overtid

40% tillegg

50 – 100% tillegg avhengig av tidspunkt

Lønn

Ingen regler

Tariffestet lønn

Permisjon med lønn

Kun i forbindelse med svangerskap

Avtale i tariffavtalene

Sluttvederlag

Ingen regler

Avtale i tariffavtalene om utbetaling etter fylte 50 år.

Avtalefestet pensjon

Ingen regler, pensjonsalder 67 år

Kan gå av med pensjon fra 62 år

Innflytelse over bedriften

Bare etter aksjeloven

Hovedavtalen har regler om medbestemmelse

Oppsigelser

I henhold til Arbeidsmiljøloven

Ingen hjelp

I henhold til Arbeidsmiljøloven, i tillegg skal det forhandles, gratis hjelp ved usaklig oppsigelse

 
Overtid: (Se omtalen under Arbeidstilsynet ovenfor.)
For overtid betales normalt 50% tillegg. 100% tillegg betales for overtidsarbeid fra kl. 21 til kl. 08 alle dager, videre på dager før søn- og helligdager etter kl 13, samt for overtidsarbeide på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

Tillegg for ubekvem arbeidstid:
Det skal betales tillegg ved arbeid i ubekvem arbeidstid, UB tillegg. UB tillegg er ikke overtid. Det skal eventuelt utbetales enten overtid eller UB tillegg.

UB - tillegg:


          Mandag til fredag:

          Etter kl. 1800:                      21,00 pr time

          Etter kl. 2100:                      42,00 pr time

          Lørdag:

          Etter kl. 1300:                      42,00 pr time

          Etter kl. 1600:                      84,00 pr time

          Søndag:

          Hele døgnet:                          84,00 pr time



Ordningen gjelder også deltidsansatte med en gjennomsnittlig arbeidstid på 12 timer eller mer pr. uke. Ekstrahjelper med 12 timer eller mer pr. uke omfattes også av ordningen.

Ferievikarer omfattes ikke av ordningen. Det skal ikke betales tillegg for timer som det betales overtidsgodtgjøring eller skifttillegg på.


Det kommer altså an på om du er deltidsansatt (hvis du har en fast arbeidstid hver uke) eller ekstrahjelp (blir tilkalt ved behov). Hvis du er deltidsansatt så må man jobbe minst 48 timer i måneden, mens hvis man er ekstrahjelp så må man jobbe minst 12 timer den enkelte uke for å få disse tilleggene.

Med vennlig hilsen

LOs sommerpatrulje
Tlf: 8 100 1999
E-post: sommerpatruljen@lo.no

 

Pauser

Arbeidstaker har rett til minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.

bulletDersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, har arbeids-
taker rett til pause på minst en halv time.
bulletDersom arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes
med i arbeidstiden.
bulletDersom arbeidet varer mer enn to timer utover alminnelig arbeidstid (merarbeid eller overtid), har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden.
bulletReglene om pauser finnes i arbeidsmiljølovens § 10-9

 
 

For generelle opplysninger: kontakt:   post@ohs-haugalandet.no